Fiske etter Vossolaks
av Bjørn T. Barlaup og Helge Skoglund
Vossolaksen har alltid vært en viktig ressurs for folk bosatt langs vassdraget og fjordene utenfor. Funn av fiskekroker og beinrester ved Skipshelleren ved Straume viser at Vossolaksen så tidlig som 3000 år f. Kr. ble utnyttet av menneskene (Gammersvik 1984). I nyere tid har laksen vært en viktig del av husholdningen i lokalsamfunnene langs laksens vandringsrute inn mot Vossovassdraget. Det har også vært drevet et omfattende næringsfiske av laks for videresalg. Den høye gjennomsnittsstørrelsen, samt muligheter for å treffe på svært stor laks har gjort vassdraget til et yndet mål for sportsfiskere i både inn- og utland i over 150 år. Interessen for sportsfiske i vassdraget har gjort utleie av fiskerettigheter til en viktig inntektskilde for grunneiere, og mengden av tilreisende fiskere har hatt positive ringvirkninger for det lokale næringslivet.
På slutten av 1980-tallet var det en dramatisk nedgang i laksefangstene, og i 1992 ble situasjonen ansett som så kritisk at Direktoratet for Naturforvaltning vedtok å stenge for all fangst av anadrom laksefisk i vassdraget. I ettertid har Fylkesmannen i Hordaland åpnet for et avgrenset fiske etter oppdrettslaks, sjøaure og brunaure i deler av vassdraget. Villaksen er derimot fortsatt fredet i hele vassdraget.
Fangst av laks i Vossovassdraget
Allerede på midten av 1800-tallet leide engelskmenn deler av vassdraget for å drive sportsfiske, og fangststatistikken går helt tilbake til 1876. Mesteparten av sportsfisket i elva har vært drevet fra båt, og redskapene som i stor grad har vært brukt er reke, sluk, flue og makk (Tveit 2002). I tillegg til sportsfisket har lokalbefolkningen i tidligere tider drevet fangst av laks og sjøaure med en rekke andre redskaper som kjerr, not og garn. Det har tidligere stått kjerr både i Bolstadelva, Teigdalselva og i Vosso, men det er noe usikkert hvor mange det har vært totalt (Tveit 2002). På flere plasser i vassdraget ble det også kastet med not, og det beste fisket var her i stillere partier i elva som i Seimsvatnet og Seimsosen. Garn skal også ha vært brukt både i Bolstadelva og Vosso, men mesteparten av garnfisket har vært drevet i Vangsvatnet og spesielt Evangervatnet. Allerede i 1880 skriver fiskeriinspektør A. Landemark følgende: "i Evangervandet i de seneste Sommere vrimlet af Garn i den Grad, at man snarere maatte tro sig hensat paa en Fiskevaag end paa en Indsø" (Landmark 1880). Mens sportsfiskerene i stor grad har konsentrert seg om laksefiske, har nok sjøauren utgjort en viktig del av fangstene for lokalbefolkningen.
Fangst av laks i fjordene rundt Osterøy
Laksen som skal opp i Vossovassdraget må forbi lange og trange fjorder på sin ferd fra kysten og til gyteplassene. Langs hele veien fra havet og inn til Bolstadøyra har det tradisjonelt vært drevet sjøfangst av laks, og fisket har vært en viktig økonomisk ressurs i hele regionen. I de ytre delene av fjorden har det for det meste vært brukt krokgarn og kilenøter. I en periode ble det også brukt drivgarn (Tveit 2002). Aller viktigst var nok laksefisket for lokalsamfunnene lenger inne i fjorden, i området rundt Stamnes, hvor fisket i hovedsak ble drevet med garn, kilenot og sittenot. Den utstrakte bruken av sittenot er veldig spesiell for området, og ingen andre plasser i landet har det vært så omfattende bruk av denne redskapen opp mot senere tid som i Stamnesområdet (Gammersvik 1984). Ei sittenot er ei not der fiskeren sitter i en gilje på land og holder utkikk med åpningen av nota for å se om det går inn laks. Gilja kan ha ulik utforming, men utkikkspunktet utgjør som regel ei bu bygd på toppen av et høyt stillas av påler, eller ei bu satt opp på en berghammer. Når fiskeren ser at laksen har gått inn i nota utløser fiskeren et lodd som heiser opp deler av nota slik at laksen blir fanget.
De første sittenøtene dukket sannsynligvis opp innerst i Osterfjorden omkring 1850 (Gammersvik 1984). Det er litt usikkert når kilenøtene først ble brukt i området, men en vet at kilenota trolig ble tatt i bruk for første gang i Norge ved Håelva på Jæren i 1844 (Jensen 1984). De ulike redskapene økte i antall frem til slutten av 1800-tallet, samtidig som handel med fersk laks til utlandet ble organisert. Etter 1892 gikk antallet sittenøter ned på landsbasis, samtidig som kilenota ble det viktigste fangstredskapet fram til 1960-tallet (Gammersvik 1984).
Sittenøtene og kilenøtene ble gjerne plassert på steder der strømmen gikk oppunder land og hvor en lokalt visste at laksen gikk. Fangsten i nøtene kunne variere mye etter vær- og strømforhold. Fra Stamnes og innover til Straume og Bolstadfjorden er fjorden svært smal, og tidevannstrømmene gjør at vannet kan gå stri som i en elv (Bjerknes et al. 1995). Sittenøtene som var plassert på denne strekningen var ofte avhengig av tidevannet for å fiske bra. Best var det oftest ved høy vannføring i elva, da strømmen gikk utover fjorden hele døgnet. Fiskeplassene i fjorden utenfor Stamnes var gjerne mer avhengig av andre forhold, og fangsteffektiviteten for de ulike nøtene ville variere med vekslende strøm- og siktforhold (Gammersvik 1984).
Laksen ble solgt til oppkjøpere, som hovedsaklig fraktet fisken til Bergen og deretter videre til markedene i inn- og utland. Noe av fisken ble også fraktet østover til Oslo med tog. Flere oppkjøpere har operert i området rundt Stamnes opp gjennom tiden, men det finnes ingen samlet oversikt over mengden av laks som er omsatt bakover i tid, siden arkivene fra flere av oppkjøperne ikke lenger er tilgjengelige. Stamnes Handelslag overtok mesteparten av markedet som oppkjøper i området rundt Stamnes fra 1970 (Gammersvik 1984). Stamnes Handelslag kjøpte laks fra fiskere i området fra Straume, Stamnes, indre Osterfjorden og Sørfjorden. Etter 1970 solgte noen fiskere fortsatt fisken direkte til oppkjøpere i Bergen selv, og i tillegg ble noe av fisken solgt til oppdrettsindustrien for avl.
Foruten Vossovassdraget er det flere andre vassdrag som er eller har vært lakseførende og som drenerer ut i fjordene rundt Osterøy: Daleelva, Ekso, Modalselva, Loneelva, Eikefetelva, Haugsdalselva, og Arnaelva. Samtlige av disse vassdragene er vesentlig mindre og har relativt korte lakseførende strekninger i forhold til Vossovassdraget. Selv om laks fra disse mindre vassdragene inngår som en del av fangstgrunnlaget for fisket rundt Osterfjorden og ved Stamnes, er det liten tvil om at det er Vossolaksen som har dannet grunnlaget for laksefisket i fjordene. Hvor store mengder Vossolaks som totalt har blitt fisket årlig fra kysten og innover finnes det ingen samlet oversikt over, men omsetningen fra Stamnes Handelslag viser et betydelig sjøfiske etter laks i de indre fjordområdene.
Laksefiske på blandede bestander langs kysten
På 1960-tallet ble det utviklet nye typer redskaper og fartøyer som gjorde det mulig å fiske laks på oppvekstplassene i havet. Drivgarnfisket økte kraftig fremover mot 1970- og 1980-tallet, og i 1980 ble over 50% av den totale fangsten av laks i Norge tatt på drivgarn (NOU 1999). Fisket med drivgarn i havet beskatter mange enkeltbestander, og det er derfor ikke mulig å få noen oversikt over hvor mye Vossolaks som ble tatt ved dette fisket. Etterhvert som laksefangstene i vassdragene og i fjordene gikk ned på landsbasis, ble det stadig innskrenkninger i drivgarnsfiske utover 1980-tallet, og fra og med 1989 ble alt fiske med drivgarn forbudt.
Sammen med utvikling av monofilamentgarn ble krokgarn stadig mer vanlige som et alternativ til kilenot, og sjøfiske med krokgarn økte kraftig i perioden 1970 - 1980 (NOU 1999). Selv om det også ble fisket med krokgarn i de indre delene av Osterfjorden, var det vanligere å fiske med krokgarn lenger utover mot kysten. Som med drivgarnfiske beskattet krokgarnene ute ved kysten laks fra en rekke bestander. Storlaksbestander beskattes imidlertid ekstra hardt, da krokgarn fisker mer selektivt på storlaks (NOU 1999). Utover 1980-tallet ble det stadig innskrenkninger i fisketider for krokgarn, og i 1997 ble alt fiske med krokgarn forbudt fra Rogaland og til Troms (NOU 1999).
Henta frå Utredning 2004-7 frå Direktoratet for Naturforvaltning. Sjå heile rapporten med figurer og tabeller her: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1009608&language=0
| 
Rediger
