Potensiale for Vossostammen
av Bjørn T. Barlaup og Helge Skoglund
Sammenstilles fangstene gitt i den offisielle fangststatistikken fra vassdraget og fangstene fra sjøfiske omsatt gjennom Stamnes Handelslag får en et mest mulig realistisk mål på hvor mye Vossolaks som er høstet årlig i perioden 1949-1987. I disse årene ble det fra Vossovassdraget rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=2026). Tilsvarende gjennomsnittsfangst fra sjøfiske omsatt gjennom Stamnes Handelslag var 7861 kg (sd=3568) for de årene det finnes data. Fangstene av laks fra sitte- og kilenotfiske i fjordområdene like utenfor vassdraget var således mer en dobbelt så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987, gir dette en årlig gjennomsnittlig fangst på 11310 kg (sd=4843). Årene med de høyeste fangstene er 1964 og 1980, da det totalt ble tatt hhv. 24 453 og 20 090 kg laks. Med en gjennomsnittlig fiskevekt på om lag 10 kg, slik det ble rapportert både fra fangstene i Bolstadelva og fra sjøfiske, vil en årlig fangst på om lag 11 tonn utgjøre om lag 1100 laks. I toppårene 1964 og 1980 tilsier fangstkvantumet at det tilsvarende ble tatt om lag hhv. 2500 og 2000 laks.
Fangstene fra sportsfiske i ferskvann og sjøfiske i perioden 1949 til 1987 viser at Vossovassdraget kan opprettholde en gjennomsnittlig årlig fangst på om lag 11 tonn over tid. I denne perioden er det riktignok relativt store mellomårsvariasjoner i fangstmengde (fra om lag 5 til 25 tonn), men det synes ikke som år med høye fangster representerer en overbeskatning som fører til dramatisk lavere fangster i etterfølgende år. Den relativt store mellomårsvariasjonen i statistikkene skyldes trolig naturlig variasjon i forhold som kan påvirke størrelsen på smoltutgangen og sjøoverlevelsen, og ikke minst variasjon i fangstinnsatsen og fangstinnrapporteringen som ligger til grunn for statistikkene.
I perioden 1949-1987 er det god grunn til å tro at de årlige fangstene av Vossolaks var betydelig høyere enn de om lag 11 tonn som ble rapportert i de to statistikkene som her er benyttet. Årsaken til dette er som tidligere nevnt en betydelig underapportering av fangstene i ferskvann og at fangstene av Vossolaks tatt i sjøfiske rundt Osterfjorden også ble omsatt av andre oppkjøpere enn Stamnes Handelslag. I tillegg ble Vossolaksen beskattet ved fiske på blandete bestander som foregikk med drivgarn i havet og med landfaste redskaper ute ved kysten og ytre fjordområder. Når disse forholdene tas i betraktning synes derfor et totalt uttak på 11 tonn årlig å være et klart underestimat på hvor mye Vossolaks som totalt ble høstet i denne perioden.
De samlede statistikkene som her er presentert gir også et grunnlag for å anslå det økonomiske potensiale dersom laksebestanden i Vossovassdraget tar seg opp. I 1995 ble de lokale ringvirkningene av den årlige fangsten på om lag 5 tonn laks og sjøaure i Lærdalselva beregnet til om lag 11 millioner kroner. Senere er det beregnet at tap av laksefiske som følge av lakseparasitten G. salaris fører til et årlig tap for Lærdal kommune på om lag 10 millioner kroner (NOU 1999). Disse overslagene innebærer en omsetning på om lag kr. 2000 pr. kilo laks, og kan trolig også overføres til Vossovassdraget. Denne prissettingen, sammen med fangststatistikkene, gjør det rimelig å anta at et fiske på en normal bestand av Vossolaks vil representere en årlig omsetning på minst 10 millioner kroner.
I en rangering av samtlige norske lakseelver ut i fra de offisielle elvefangstene i perioden 1969-1998, ble Vossovassdraget rangert som nummer 42 med 1644 kg som årlig gjennomsnittlig fangst (NOU 1999). Elvefangstene i Vossovassdraget har i den siste tiårsperioden vært ekstremt lave grunnet bestandssammenbruddet, i tillegg har villaksen vært fredet siden 1992. Dette gjør at gjennomsnittsfangstene for hele perioden blir mye lavere enn en kunne forvente i et så stort vassdrag.
En annen og kanskje viktigere faktor som trekker vassdraget ned på rangeringen, er at en stor del av de totale fangstene av Vossolaks tidligere ble tatt før laksen gikk opp i elva, og dermed ikke ble registrert i den offisielle fangststatistikken for vassdraget. De naturgitte forholdene med svært smale fjorder legger mulighetene godt til rette for fangst med landbaserte redskaper. Dette gav grunnlaget for framveksten av en unik fiskekultur basert på sittenøter og kilenøter langs innvandringsveien til Vossolaksen. For å få et riktigere inntrykk av hvor stort fangstpotensiale Vossovassdraget har som lakseelv, er det derfor helt avgjørende å ta i betraktning fangst av laks i fjordsystemet utenfor vassdraget. Det reelle produksjonspotensialet for Vossovassdraget blir da langt høyere enn det den offisielle fangststatistikken for vassdraget tilsier, noe som også klart illustreres på. Disse naturgitte særtrekkene ved beskatningen bør inkluderes i vurderingsgrunnlaget når de biologiske og økonomiske verdiene av Vossolaksen diskuteres.
| 
Rediger
