Strandaelva og Bordalselva
  Forside
  Redningsaksjonen
  Klekkeriet si historie
  Vossolaksen - særtrekk
  Tidlegare fiske etter Vossolaks
  Fangst og bestandsutvikling
  Potensiale for Vossostammen
  Bestandsutvikling etter fredning
  Gamle bilete
  Sportsfiske på Voss
  Lenker
 
Fangst og bestandsutvikling
av Bjørn T. Barlaup og Helge Skoglund

Det er et velkjent fenomen at størrelsen på laksebestander kan variere kraftig mellom år. Årsakene til variasjonen kan være både naturlige og menneskeskapte. Hos Atlantisk laks er det som regel en god sammenheng mellom antall smolt som går ut og antall laks som kommer tilbake. Variasjon i smoltproduksjonen som følge av varierende forhold i vassdraget vil derfor bidra til svingninger i gytebestanden. Tetthetsavhengig dødelighet i ferskvannshabitatet setter den øvre grensen for smoltproduksjonen. I havet vil ikke tetthetsavhengig dødelighet være begrensende, men andre forhold vil her kunne påvirke overlevelse og føre til store svingninger i gytebestanden. En viktig faktor i denne sammenheng synes å være havtemperaturen på oppvekstområdene, siden gunstige havtemperaturer har vist seg å gi sterke årsklasser av tilbakevandret laks (Friedland et al. 1998). I tillegg vil en lang rekke andre naturlige (f.eks. predasjon og parasitter) og menneskeskapte (forurensing og fiske) faktorer kunne påvirke bestandsutviklingen. For å kunne vurdere svingningene på bestandsnivå og eventuelt avdekke om bestanden er unormalt lav, er det nødvendig med lange tidsserier som gjenspeiler årlige variasjoner i størrelsen på gytebestanden.

Fangststatistikk, basert på innrapporterte fangster fra laksefiske i vassdraget, er for de fleste vassdrag det eneste grunnlaget en har for å vurdere endringer på bestandsnivå. En god fangststatistikk er derfor et svært viktig redskap for å overvåke bestandene. Imidlertid er det klare begrensinger ved å bruke fangststatistikk til dette formålet. Variasjon i fangstinnsats og innrapportering vil føre til mellomårsvariasjon i fangstene som ikke gjenspeiler endringer på bestandsnivå. Disse feilkildene gjør seg gjeldene for de fleste fangststatistikker, også for statistikkene angående fiske av Vossolaks.
 
Fangster i ferskvann
 
 Den offisielle fangststatistikken for fangst av laks i Vossovassdraget, perioden 1876-2001, er gitt i, og viser at fangstene varierer en god del over hele perioden på 125 år. Den gjennomsnittlige årlige fangsten for perioden er på 3886 kg (sd=2295). Den høyeste innrapporterte fangsten er på 10 887 kg, tatt i 1964. Statistikken må anses som et minimumstall for fangstene grunnet en generell lav innrapportering fra deler av fisket. Dette gjelder særlig fangstene tatt med kjerr, not og garn som trolig i liten grad er blitt innrapportert.
 
Fra slutten av 1960-tallet gir fangststatistikken et inntrykk av at utviklingen går gradvis nedover fram til slutten av 1980-tallet, hvor fangstene når et historisk bunnivå. Feilkilder i form av variabel fangstinnsats og innrapportering gjør det imidlertid høyst usikkert om den generelle nedgangen i fangstene fra slutten av 1960-tallet gjenspeiler en reell nedgang i bestandsstørrelsen i samme tidsperiode.
 
Bolstadelva Grunneigarlag har holdt en detaljert og tilnærmet fullstendig fangstjournal for laks tatt ved sportsfiske i vassdragsavsnittet i perioden 1965-1991. Denne statistikken har en langt lavere feilmargin med tanke på fangstinnsats og innrapportering enn den offisielle fangststatistikken. Siden dette er den nederste delen av vassdraget passerer all laks Bolstadelva på vei videre opp i vassdraget. Fangstene herfra kan derfor brukes som et relativt mål på hvor mye laks som gikk opp i vassdraget årlig.
 
Den gjennomsnittlige fangsten i Bolstadelva i perioden 1965-1991 var på 1586 kg (sd=886). De to årene som skiller seg ut ved å ha de høyeste fangstene er 1967 og 1987, da fangstene var hhv. 3543 og 3217 kg. Selv om fangstene varierte en del mellom år, tyder ikke fangstutviklingen i Bolstadelva på en gradvis nedgang fra midten av 1960-tallet og frem til 1987, slik den offisielle fangststatistikken gir inntrykk av. Fra 1987 til 1988 var det derimot en dramatisk nedgang fra den nest høyeste til den laveste fangsten så langt i perioden. Fangstene i de påfølgende årene frem til fredning i 1992 var alle dårligere enn noen av de foregående årene. Et slikt fall i fangstutviklingen gir en klar indikasjon på at bestandsnedgangen på slutten av 1980-tallet var svært brå. Dette illustreres ved at de gjennomsnittlige fangstene i årene 1965-1987 var 1797 kg (sd=785) mens tilsvarende gjennomsnitt for årene 1988-1991 var 368 kg (sd=131). Denne dramatiske nedgangen kan karakteriseres som et bestandssammenbrudd, og tyder på en dramatisk økt dødelighet på et eller flere av laksens livsstadier. Gitt at nedgangen fant sted i 1988, og at mye av laksen oppholder seg tre år i sjøen, tyder dette på en unormalt dårlig smoltproduksjon eller unormalt høy dødelighet for smoltårgangene som gikk ut fra og med 1985.
 
Fangster fra sitte- og kilenotfisket ved Stamnes
 
 I tillegg til fisket i Vossovassdraget ble det som tidligere nevnt også drevet et omfattende sjøfiske etter Vossolaks i fjordene rundt Osterøy. Fangstene fra dette sjøfisket ble omsatt gjennom en rekke oppkjøpere og det har ikke latt seg gjøre å få en samlet oversikt over dette fangstvolumet. En del av fangsten ble omsatt av Stamnes Handelslag som årlig kjøpte laks fra sittenøter og kilenøter fra slutten av 1940-tallet og fram til 1991. I forbindelse med denne sammenstillingen har vi fått tilgang til handelslagets bokføring av omsetningen av laks for perioden 1949-1987. Materialet fra perioden 1964-1987 er systematisert og bearbeidet av Halstein O. Leiren, mens materialet i perioden tilbake til 1949 er bearbeidet av LFI.
 
Stamnes Handelslag kjøpte laks fra fiskere i området ved Straume, Stamnes, indre Osterfjorden og Sørfjorden. Antall nøter og hvilke nøter som inngikk i omsetningen varierte fra år til år. Fangstinnsatsen og fangsteffektiviteten som ligger til grunn for omsetningen det enkelte år varierer derfor mye, og endringer i den årlige omsetningen er derfor ikke et egnet mål på bestandsutviklingen.
 
På den annen side gir omsetningen et svært viktig mål på hvor mye laks som ble tatt ved sjøfiske. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at Stamnes Handelslag bare utgjorde en av mange oppkjøpere. Selv om handelslaget kanskje var den største oppkjøperen, er det klart at omsetningen herfra bare representerte en begrenset del av det totale sjøfisket etter Vossolaks i områdene rundt Osterfjorden.
 
Omsetningen fra Stamnes Handelslag er gitt i og viser at laksefangstene fra sjøfisket har vært betydelig høyere enn fangstene innrapportert fra Vossovassdraget. Handelslaget omsatte i gjennomsnitt 7,9 tonn laks (sd=3,6) i perioden 1949-1987. Den største omsetningen i et enkelt år stammer fra 1980 og var på hele 18,6 tonn. Den gjennomsnittlige vekten på laksen omsatt i perioden 1949-1987 var på 9,8 kg (sd=0,8), og viser med all tydelighet hvor spesielt storvokst Vossolaksen er. I tillegg til laks omsatte handelslaget i perioden 1949-1966 i gjennomsnitt 3,0 (sd=1,4) tonn sjøaure, med en gjennomsnittsstørrelse på 1,4 kg (sd=0,1).
 
I tillegg til den totale årlige omsetningen fra handelslaget, finnes fangststatistikk basert på fangstdagbøkene fra tre av sittenøtene i Stamnesområdet fra 1952 og frem til fisket opphørte i 1991. Fangstutviklingen viser at fangstene til en viss grad samvarierer mellom de tre nøtene og at det er perioder da fangstene var spesielt høye. Dette gjelder årene 1962-1966 og årene 1979-1981. Disse to periodene med høye fangster finner en også igjen i den totale omsetningen fra Stamnes Handelslag, noe som forsterker inntrykket av at dette var perioder da innsiget av laks var spesielt stort.
 
Perioden med de høye sjøfangstene på 1960-tallet finner en også igjen i de innrapporterte fangstene fra Vossovassdraget. Dette gjelder derimot ikke for perioden med de høye sjøfangstene i årene 1979-1981. De lave fangstene i sittenota på Skolmen i perioden 1982-1988 kan delvis forklares med variabel bemanning av nota, og at det ble gjort et midlertidig forsøk på å flytte nota i disse årene (J. Gullbrå, pers. medd.). I 1989-1991 var fangstene i sittenota på Skolmen tilbake på et mer normalt nivå. I de to andre nøtene finner en også år med normale fangster i perioden 1988-1991. Dette står i kontrast til den dramatiske nedgangen i fangstene som rapporteres fra Vossovassdraget fra og med 1988. Dette kan tyde på at reduksjonen i bestanden på slutten av 1980-tallet ikke var så dramatisk som fangstene i vassdraget gir inntrykk av. På den annen side må en ta i betraktning at det på slutten av 1980-tallet var flere forhold som kunne maskere en nedgang i fangstene i sittenotfisket. For det første var det få nøter som fisket på slutten av 1980-tallet i forhold til tidligere. Kystfisket med drivgarn og krokgarn lenger ute på kysten hadde opphørt og oppdrettslaksen begynte trolig å inngå som en del av fangstene. Disse forholdene bidro trolig til å opprettholde fangstene i nøtene som var i drift fram til fredningen i 1992.
 
Henta frå Utredning 2004-7 frå Direktoratet for Naturforvaltning. Sjå heile rapporten med figurer og tabeller her: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1009608&language=0
 


elv
Rongahølen,Bolstadelva

kbakke
Klekkebakke

rogn
Augerogn

larve
Plommesekkyngel

parr b

parr
Settefisk,Strandaelva

Hohølen
Hohølen,Vosso

smolt 07-1

smolt 07-2
Smolt

utsetting
Utsetjing

Rognplanting a
Rognplanting

Rognplanting b - Kopi liten
Rognplanting

Rognplanting c - Kopi liten
Rognplanting

rognkasse2
Rognkasse

 
Adresse: Strandavegen 59, 5700 VOSS.   Tlf: 56 51 03 51 / 917 86 852.   Fax: 56 51 44 77.  E-post: stvok@online.no.
 

          Rediger